Automagazin

Innimellom hender det at store, historiske bilnavn dukker opp av asken som en konseptbil. Packard havnet i en slik situasjon.

Dersom du har et snev av bilinteresse, har du sikkert hørt om Packard. Dette var ett av USA´s aller ypperste merker, og de produserte flotte doninger for direktører og filmstjerner osv. Til og med Kong Haakon bestilte seg en Packard under 2. verdenskrig.

_{Kong Haakons 1942 Packard.}

Vi er altså på øverste hylle når det gjelder Packard. Men etter andre verdenskrig gikk ting på snei. Etter en fusjon med Studebaker, forsvant merket stille fra markedet i 1959.

Rettighetene til merket ble sikret av entusiasten Budd Bayliff og han sørget for å produsere diverse deler for å holde de eksisterende bilene på veien. Dette holdt han på med helt fram til 1992 da han solgte rettighetene til Roy Gullickson for $50.000.

Gullickson hadde store drømmer om å relansere Packard med en skikkelig luksusmodell og fordums heder og ære. Men slik gikk det ikke, skal vi si heldigvis?

Gullickson presenterte nemlig et konsept i 1999 hvor han hadde fått produsert en fullt fungerende modell. Tanken var å tiltrekke seg investorer for å produsere det nye vidunderet. Vi får prise oss lykkelig over at ingen bet på kroken. For modellen hadde et noe spesielt utseende, kan man nok si.

Det er vel en grunn til at Italia skiller seg ut når det gjelder design og formgivning. Roy Gullickson hadde neppe kontaktet mange designhus i Italia for å skape et elegant konsept.

Interiøret ser for så vidt greit ut og under panseret fantes en V12´er på 8,6 liter (!) og 573 hester. Men det hjelper så lite når eksteriøret var så horribelt.

Luksus er vanskelig med kravene til presisjon og innovasjon.

La oss være glade for at dette tross alt ble med et konsept.