Automagazin

Test av Nissan Ariya e-4ORCE

Da jeg var barn på 80-tallet, så var det med spenning og begeistring jeg konsumerte alt av stoff om bil, særlig når det dreide seg om fremtidsvisjoner med konsepter, tegninger og modeller av hva som kunne komme.

Mange fremtidsfilmer fra før årtusenskiftet, dessverre ofte dystopiske, hadde også med hva de anså kom til å bli fremtidens kjøretøy. Det kunne være en politibil med uante egenskaper, en drosje eller hva det måtte være. Jeg klarer ikke å sette fingeren på et spesifikt kjøretøy eller film, men det ligger noen bilder lagret hos meg om tematikken.

Enn så lenge har jeg ut fra eget hode hatt til gode å se noen tilnærmet like kjøretøy på veien. Men så dukker altså Nissan Ariya opp. Den er ikke dystopisk på noen måte, men fremstår utvendig for meg som bil som er hentet fra nettopp fremtiden.

Det er noe med eksteriøret og hvordan bilen er designet med de ekstreme frontlysene som ikke lenger begrenses av «normal» plassering, de enormt store og utfyllende hjulene, og det høye skulderpartiet bilen har. Det er mye flater, og bilen ser fra flere vinkler akkurat sånn ut som en bil som har kommet tilbake fra fremtiden skal se ut. I mine øyne i alle fall.

Jeg tenker du kan like eller ikke like en bils utseende, men annerledes og ganske tydelig synes jeg Nissan Ariya er.

Og bilen er svær!

Parkert ved siden av øvrige biler på tunet, fremstår den som ruvende, romslig og veldig annerledes. 
Noe den også er.

Innvendig er det høyt under taket i ordets rette forstand, og god plass.

Jeg har ikke tenkt på det tidligere, men bilen gir virkelig en klar følelse av en høyreist SUV.

Den er også ny og spennende innvendig, og interiøret domineres av et dashbord der to sammenstilte skjermer gir deg både speedometer og øvrig info foran føreren, og midtre del som er forbeholdt infotainment-delen, samt et sportslig alcantaratrekk som omsvøpet det hele. 

Selve infotainmentsystemet for øvrig funker bra, og Apple Car Play gjør telefon og musikk sømløst integrert. Dessverre er skjermen litt overfølsom, noe som fører til at når jeg scroller nedover i telefonlista mi for å ringe hjem, så kan det fort ende med en telefon til en helt annen kontakt på lista. Dette skjer derimot ikke om du bruker piltastene i stedet, men dersom du blar, som de fleste av oss har for vane å gjøre. 

Jeg liker også godt de kobberfargede detaljene som går igjen flere steder innvendig, både i den horisiontale delen på dashbordet som inneholder luftdysene, og i sømmene i ratt og armlene. Kanskje litt futuristisk over det også i kombinasjon med den sorte skinn-imitasjonen?

Vår bil har headup display, noe som også gjør kjøreturen enklere og tryggere.

De mest brukte funksjoner for klimaanlegget er heldigvis å finne på hurtigstyring via haptiske brytere også. Du finner også et lite utvalg funksjoner med samme haptske brytere i fremre del av midtarmlenet.

Det eneste jeg ikke helt forstår, er det elektriske «hemmelige» rommet midt under dashbordet, samt muligheten til å justere hele midtkonsollen elektrisk frem og tilbake. Men det har sikkert noe for seg.

Rent personlig synes jeg rattet har blitt tildelt litt for mange knapper og funksjoner i tillegg til å skulle styres med, og jeg synes cruisecontrol er satt klønete opp, men antakelig er dette en vanesak.

Bagasjerommet er mer enn stort nok, men føles likevel litt for lavt rent høydemessig i når hattehyllen faller på plass. Det finnes også flere rom under selve bagasjeromsgulvet med plass til ladekabler og annet, men det jeg savner er et par skikkelige kroker til å hekte fast handleposer og annet løsøre i. Testbilen er dessuten utstyrt med elektrisk bakluke, og det bør du ha, for det slår meg som en tung og veldig høy luke å betjene manuelt.

Setene er behagelige og passe faste. Dog kunne de med fordel vært enda mer bøtteformede og sportslige etter min smak, men takk til Nissan for at noen har tenkt og endelig laget en flyttbar korsryggstøtte som kjennes skikkelig! Det er deilig på lengre turer for slitne rygger.
Ellers fungerer de enkeltvise innstillinger og justeringer av interiøret upåklagelig, samt at alt er der du forventer å finne det.

Nissan har også enn så lenge, tatt vekk pipelyder om man uheldigvis havner en kilometer over fartsgrensen. I stedet blinker det heller diskret i headup displayet. Langt mer behagelig og likevel godt synlig.

En ting jeg derimot ikke fant meg helt til rette med, er plassering av sete, ratt og armlener i forhold til hverandre. Nå blir jo dette veldig individuelt, men rattet kjennes for høyt selv justert helt ned samtidig som setet også er justert ned og jeg forsøker å bruke armlenet i midten eller i døra. Jeg har forsøkt å justere setet opp for å kompensere for dette, med det resultat at armlenet i døra bare havner enger ned. -Og ærmen i kærmen blir for høyt i forholdt til rattet igjen. Nei, dette var merkelig, men det er kanskje ingen utenom meg som har reflektert over dette?

På veien oppfører bilen seg godt. Den liker å bli presset litt ekstra på svingete veier, og henger med selv når veiene er regnvåte. Ariya er veldig godt støydempet, noe som bl.a. kan tilskrivesde doble sidevinduene. Testbilen vår har den største batteripakken, og med det kjennes akselerasjonen svært rask. Jeg tar meg selv i å tenke at denne bilen faktisk går ganske fælt. 
-Og det liker jeg jo godt.
Komfortabel på lengre turer er den også, mye takket være den nevnte korsryggstøtten. Bilen er tight og fin, og takler ujevnheter og til dels litt fillete norske riks, og fylkesveier bra. Jeg fikk ikke kjørt den en tur til fjells, men det vil jeg gjerne ved en annen anledning.

Konkurrenter i samme segment som Ariya er VW ID.4, Skoda Enyaq, Kia EV6, Tesla Model Y, Hyundai Ioniq 5 og selvsagt konserntvillingen Renault Scenic.
Renault har gitt Scenic en skarpere design utvendig og mindre futuristisk. Interiøret har også en annen skjermkonfigurasjon og midtkonsoll enn Ariya, ellers er disse ganske likt bygget. 

Den største forskjellen mellom Nissan og Renault er den noe uforståelige tanken om at Nissan blir tilgodesett med firehjulsdrift mens Renault ikke. Dersom 4×4 spiller en viktig rolle for deg, så er det en fordel for Ariya i dette tilfellet. 
Sammenlignet med konkurrentene har Ariya det iøyenfallende og annerledes designet, men her dreier det seg igjen om øyet som ser. 

Forbruk av strøm er jo sammen med rekkevidde det som omtales mest. Jeg er nok å anse som en «dårlig» elbilsjåfør da jeg ikke lar kjøringen min styres av det faktum av at bilen er elektrisk. Jeg kjører som om det skulle vært en diesel eller bensindrevet bil uansett. Her må jeg si at Ariya fikk meg til beholde hvilepulsen hele veien. Bilen har lang, og mer enn lang nok, rekkevidde til at jeg trenger å lade titt og ofte. 

Konklusjon av Nissan Ariya.

Skal du kjøpe en, så kjøp en med den store batteripakken og øvrig ekstrautstyr som induksjonslader av telefon, takluke osv. Det er tilleggsverdier jeg setter høyt. Bilen føles kompakt, letthåndterlig, har lang rekkevidde på over 500 km og gir et enkelt bilbruk som er veldig deilig i hverdagen. 

Ariya er bra valuta for pengene og du får bilen med startpris fra 349 900,-, da med rimeligste batteripakke.

Eller du kan legge på 150 000,- så kommer du opp til prisen for testbilen vår.

Er du en stor Nissan-fan så kan du også flotte deg med en NISMO-utgave av Ariya, men da passerer prisen en halv million.