Noen biler er vanskelig å putte i bås. Er det en fiasko eller suksess? Er den stygg eller pen? Er den teknisk avansert eller bare skrot? Spør du 5 personer om en spesiell bilmodell, får du 20 ulike svar. Bil fenger!
Renault 12 er en slik bil. En slik bil som jeg glatt kategoriserer som en kalkunbil på grunn av det utrolig stygge designet. Det er som den stygge andungen. Fæle linjer og en framtoning som kun en mor kan elske. Men er den en ekte kalkunbil?
Jeg klarer ikke helt å slippe det stygge designet enda. Det er så stygt at det på en måte er kult. Man forstår at det praktiske og kostnadshensyn har formet bilen. Ikke en sleip designer som har bladd bakover i en katalog for å sette sammen en moderne retrotolkning av en tidligere storhet. På en måte er det noe ærlig og rettfram og likandes her likevel…. Men nei – jeg klarer ikke å digge dette.
Faktisk er Renault 12 en av de ytterst få bilene jeg vet om som faktisk er finere som stasjonsvogn enn som sedan. Tenk deg godt om… vet du om noen andre? Ikke det nei. Som regel er sedanen den peneste i søskenflokken.
Bilen ble lansert på Paris Motorshow i oktober 1969. Mens amerikanerne sendte en rakett til månen dette året, sendte franskmennene Renault 12 ut i verden.
En 1,3-liter rekkefirer på 54 HK satte fart på rasket. Med en egenvekt på beskjeden 935 kilo var det tilstrekkelig etter datidens standard.
Skivebremser foran, trommelbremser bak og forhjulstrekk var oppskriften nå. I tillegg til ekte, fransk fjæring som skulle takle det verste moder jord har å by på av veier.
Alt i alt ble det bygget rett i overkant av 4 millioner eksemplarer av bilen. I tillegg til Frankrike, ble den bygget i Australia, Brasil og Tyrkia. I tillegg må vi ikke glemme Romania, der den ble bygget helt fram til 2004 under navnet Dacia.
Kanskje er Renault 12 som en sær, fransk ost? Man må prøve et par ganger før man liker den?
Automagazin 
Legg igjen en kommentar