Automagazin

Vi har testet en flott, fransk familiebil.

Det er mange år siden Peugeot var i kategorien storselgere her til lands. Men de var et veldig stort merke i Norge på 80, 90, og tidlig 2000-tall. På den tiden var det hovedsaklig velkjente modeller som 205, 309, 505, 405, 406, 407 som solgte mye. En viss grad av suksess kan vel også tilskrives modellene 3008 og 5008 rundt 2010. 

Etter dette så har det virket som om produsenten har vaklet veldig med design, modellutvalg, retning og strategi. De siste årene har merket vært knapt synlig her til lands, men det håper Stellantis nå vil endre seg med både E-5008 og lillesøsteren E-3008.

Det er førstnevnte vi har disponert i en hel uke, til alle hverdagens korte og lengre kjøreturer.
Og det aller første jeg legger merke til er hvor stor bilen føles. Til tross for at den kun måler 4,79 meter og dermed sklir inn i enhver garasje eller parkeringsanlegg, så kjennes den mye lengre. Mer ruvende. Mye er takket være høyde og romslighet inne i kupeen.

Vår testmodell er en GT-versjon, som gir den hele 320HK og firehjulstrekk. WLTP-rekkevidden er oppgitt til omtrent 467 km. Dette er ingen GT-bil per se, men en bil med mer enn nok futt nok til å kunne trygt både akselerere raskt og foreta trygge forbikjøringer. Med andre ord mer enn nok kraft i hverdagen.

Mitt første møte en regnvåt fredag ettermiddag da jeg skulle plukke opp bilen, var hvor teit jeg følte meg når jeg ikke fant girvelgeren, eller girspaken som jeg alltid har kalt det. Det var jo faktisk også en spak i gamle dager. Da jeg omsider lokaliserte den, så var min første tanke «herregud, så teit». Jeg så meg selv i stressede situasjoner der tiden var knapp, hvor kløne jeg kom til å bli og ikke finne riktig gir raskt nok osv. Men så hadde jeg vel kommet meg hjem, via super’n, før hele spørsmålet omkring girvelger var visket vekk. Dette funker. Det er bare en annen måte å gjøre det på, og alle produsenter har sin greie.

Hvis vi skal holde holde oss innvendig, så er den som nevnt romslig. Hele seks personer kan du ta med deg på veien, selv om de to bakerste passasjerene sitter en del trangere enn på de to fremste radene. Når ikke de to bakerste setene er i bruk så sluker bilen hele 862 liter med bagasje, og det er enormt mye!

Det er nesten så du kan ta med deg din Fiat 500 inni bilen på tur, slik at du har en snerten liten bil ved ankomst neste by. Med også andre seterad nedslått så får du inn enorme 1800 liter med stasj. Tilsvarende lite får du selvsagt med deg med alle tre seterader oppslåtte, men helt krise er det ikke for en dagstur eller en overnatting. Plass er det altså ikke noe å utsette på i en E-5008. Selve betjeningen av alle seter og kombinasjoner er for øvrig veldig rett frem og enkelt å bruke. Ingen av setene fra rad to er elektriske, så alt fungerer mekanisk og slik du forventer.

Interiøret for øvrig går i stoff og skinn-imitasjon, og det funker. Pent, grått stoff som ser både moderne og miljøvennlig ut. Alle seter og midtkonsoll har dessuten lekre kontrast-sømmer som gjør at det ser påkostet ut. Det eneste jeg ikke synes er så lekkert, er mønsteret i sølv og sort mellom øvre og nedre del av dashbord og dører. Jeg får en fornemmelse av fiskehud, men dette kommer naturligvis an på hva dine egne øyne oppfatter mønsteret som.

Induksjonslader for telefon begynner å bli vanlig og er intet unntak her heller. For øvrig fungerer hele midtkonsollen som fysisk deler fører og passasjer som en enorm oppbevaringsenhet som også bidrar til følelsen av at sjåføren er sjefen. Dessuten er alt av betjening vinklet mot sjåføren for liksom å understreke at de her har tenkt at du i denne bilen skal trives som sjåfør. Noe jeg også gjorde under hele uken jeg disponerte bilen. Det er mye skjerm i bilen. En stor hovedskjerm på 21″ delt i to preger interiøret, i tillegg finnes det en skjermaktig flate litt lavere ned med flere hurtigfunksjoner. Jeg synes denne også var lettforståelig og enkel å bruke. Som med andre helt moderne biler, kan du selv bestemme mye av utseende og oppsette i hovedskjermen foran deg, som angir hastighet, rekkevidde, batterikapasitet, kart osv. Apple CarPlay er naturligvis godt integrert og fungerer like sømløst som du forventer.

Enkelte deler av menyen i infotainmentsystemet tar det litt tid å finne ut av og det er tidvis litt vanskelig å huske hvordan man fant rett vei tilbake til der man var f.eks. under justeringer av seter og ratt. Men dette er jeg helt sikker på at vil være enklere når man blir enda mer kompis med bilen.

Og apropos seter. Det er mye kjipe seter i biler i dag, og for en relativt lang kropp med dertil tidvis ryggvondt og annet som hører en middelaldrende jogger til, så tar det ofte tid for meg å finne meg til rette og rigge meg til for best mulig sittestilling. I Peugeoten så virker det som om noen har tenkt samme tanker. Det er relativt raskt å finne seg til rette, og det er muligheter for å forlenge sittepute, vinkle setet godt opp i forkant, og (halleluja) flere innstillinger for en god massasje mens man er underveis. Nyknadd og opplagt ved veis ende? -Ja, takk. Framsetene har i tillegg minnefunksjon, så slipper du at din bedre halvdel «u-justerer» setet ditt for all fremtid etter sjåførbytte. 

Ellers fungerer alle knapper på rattet enkelt og godt, og det er lett å finne ut hvordan cruisekontrollen virker, volum opp og ned og ellers de vanligste betjeningene som er plassert der. Innimellom var skiltene på veien og selve cruisekontrollen imidlertid ganske uenig om hva fartsgrensen på stedet var, noe som førte til at bilen tolket Oslofjordtunnelens 70-sone som 40 km/t. Problemet er rapportert inn til importør som har lovet å sjekke dette opp. 
Selve rattet ble jeg dog ikke så begeistret for. Noe som for så vidt er litt kjipt da dette er det viktigste instrumentet inni en bil. En ting er at det er rettskåret på opp, og nedsiden, men det er altfor hardt å holde i. Kanskje er mine fingre for knoklete, men det var vel det eneste jeg ikke klarte å venne meg til. Med litt mer polstring av rattet så hadde det kunne vært firkantet for min del.

Hvordan oppleves bilen på veien? 
Det er mest rettferdig å si at bilen ikke gir meg noen wow-følelse, hverken av hvordan den flyter på veien, tar svinger, støynivå i kupeen under kjøring eller oppfører seg i samspillet med resten av trafikkbildet. Jeg synes bilen er ganske anonym på dette området, men det betyr ikke at den ikke er god. Den kjører som de aller fleste andre store familiebiler, helt uten overraskelser av noe slag. Den er lettkjørt, enkel å manøvrere på såvel trange gårdsplasser som på større områder, og føles sånn sett mye mindre ruvende enn den er sett fra utsiden. God svingradius, store vinduer, og godt ryggekamera er med på å bidra til det. Bilen kjører godt, ligger stabilt på veien og trives såvel med motorveifart som på svingete landeveier og en og annen grusvei. Siden bilen er testet i september er det vanskelig å vite helt sikkert hvordan den vil oppføre seg på norske vinterveier, men med utgangspunkt i mine erfaringer med bilen og tilsvarende biler i en kombinasjon med firehjulstrekk, så er min antakelse at det vil være uproblematisk.

Utvendig domineres bilens utseende av en stor front som er distinkt for både E-3008 og E-5008. Faktisk er de så like at det på litt avstand forfra kan være vanskelig å se hvilken av de du egentlig møter. Man kan like eller ikke like snuta på bilen, men den skiller seg ut og det er helt klart at Peugeot ønsker å signalisere et «her kommer vi» med sine nye SUV-modeller. Testbilen er lakkert i en godt fungerende kombinasjon av hvitt karosseri med sort tak. -Og et glasstak som faktisk er en takluke og ikke bare glasstak. Deilig for oss som fremdeles liker å kjenne det blafrer litt i håret. 
Felgene på testbilen ser veldig futuristiske eller «elektriske» ut, noe som de fleste jeg møtte kommenterte som tøft. Hjulene er også svære med 235/50/20 som dimensjon på sommerhjulene bak. Betjeningen av bakluke er naturligvis elektrisk, med en kanskje litt klønete plassert trykknapp i den veldig smale skjæringen mellom bakluke og støtfanger. Det er lite brukbart på en kald vinterdag hvor vottene er på. Naturligvis har de løst dette ved at du bare kan sveipe benet under støtfangeren slik at bakluka sklir opp. 
Men jeg stusser litt på hvorfor de har laget ladeluken på bilen så til de grader stor.

Jeg kan for en god stund fremover gjenta at jeg ikke er en typisk elbilsjåfør, i den grad at jeg overhodet ikke hverken er innstilt på eller har kunnskap nok om hvordan kjøre mest mulig økonomisk for å øke rekkevidden på bilen. Men jeg kan si at batteriet som på testbilen gir ca. 467 km rekkevidde ikke på noe tidspunkt ga meg rekkeviddeangst.

Dessuten lader bilens batteri på 73 kW relativt raskt med en maksimal ladefart på opptil 160 kW. Importøren oppgir ladetid opp til 80% på ca. halvtimen. Normallading gir en effekt på 11kW.
Importøren oppgir forbruket til 18,8 kWh per 100 km. Selv lå jeg sammenlagt på 22,1 kWh med min relativt normale uke. Tatt i betrakting den første setningen i dette avsnittet, så synes jeg ikke det var så ille. Jeg var nede i 13 kWh men også oppe i 40. 

Tilhengervekten er for øvrig oppgitt til 1 000 kg, og du kan frakte 80 kilo på taket.

Prisene på E-5008 starter på 510 000,- (479 900,-*) med forhjulstrekk og 502 km rekkevidde.
Du får også E-5008 som long range til 557 000,- (519 900,-*) med forhjulstrekk og hele 668 km rekkevidde.
Testbilen er en E-5008 4×4 med alt av utstyr til 603 000,- (539 900,- *) med 467 km rekkevidde.

*Kampanjepris i skrivende stund – 15. september 2025.

Jeg nevnte at bilen er ganske nøytral å kjøre og ikke stikker seg ut på den ene eller andre måten. Det samme vil jeg mene også gjelder dens konkurrenter som basert på testbilen med 4×4 og syv-seter bl.a. er Opel Grandland, Tesla Model Y, BYD Tang, Nio EL8 og Mercedes Benz EQB. 

Konklusjonen må bli at dersom du går svanger med å kjøpe bil i dette segmentet så har du  ganske like biler og kjøreopplevelser å velge i mellom. Mitt råd er å ta deg tiden til å prøve de alle sammen og å danne deg et inntrykk av det som gir mest for pengene, eller mest godfølelse bak rattet. Peugeot E-5008 er et supert alternativ som for mange vil mer enn dekke både behovet for en daglig familiefrakter så vel som en ferie, eller hyttebil. Og apropos. Jeg tester den gjerne på vinterføre med hytta som mål også.